Sälens historie - fra fjellandsby til et av Sveriges største skiparadiser

Blant de majestetiske fjellene i Dalarna ligger Sälen - et sted der historien møter det moderne eventyret. Fra enkle fjellhytter og tradisjonelt skogbruk til et levende sentrum for vinterturisme har Sälen gjennomgått en bemerkelsesverdig forvandling gjennom århundrene. Her, der Västerdalälven slynger seg gjennom landskapet og Transtrand-fjellene reiser seg mot himmelen, har generasjoner formet en særegen fjellkultur i Dalarna.

På Sälengodset, Fjällgodset og Olarslodgen har vi latt oss inspirere av den rike kulturarven i området. Overnattingsstedene våre er en hyllest til fjelltradisjonene - steder der du kan oppleve moderne komfort omgitt av historiens vingesus. Når du blir med oss på vår reise gjennom Sälens historie, fra de første nybyggerne til dagens moderne skiparadis, håper vi at du vil dele vår undring over dette unike stedet.

Bli med på en historisk vandring gjennom tiden, fra de første seterområdene til dagens travle skiløyper, og oppdag hvordan Sälen utviklet seg fra en avsidesliggende fjellandsby til en av Sveriges mest elskede turistdestinasjoner.

Dette innholdet er en del av vår SälenFjällen-guide,hvor vi forener kultur, natur og opplevelser.

Historien til Sälen går langt tilbake i tid, før skiturisme i det hele tatt var påtenkt. Arkeologiske funn tyder på at det kan ha vært mennesker i området allerede på 700-tallet, tiltrukket av de rike jakt- og fiskemulighetene. Navnet ”Sälen” er avledet av det gammelnorske ordet for "fäbod", noe som forteller oss noe om den opprinnelige bruken av området.

På 1600-tallet ble bygda omtalt som ”Yppersta Sääl” i historiske dokumenter. Fram til midten av 1700-tallet var Sälen den nordligste faste bosetningen i hele Transtrand-sognet, med bare noen få husmannsplasser lenger nord. Da Carl von Linné passerte gjennom området i juni 1734 på sin berømte reise gjennom dalen, beskrev han Hemfjället i Sälen som den ”ytterste spissen” av fjellkjeden.

Fäbodar i Sälen var ikke bare midlertidige boplasser, men komplette systemer for husdyrhold og matproduksjon. Etter hvert som bygdene i dalen vokste på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, ble det nødvendig å søke beite for kyrne høyere og høyere opp i fjellsidene. Når avstanden ble for stor til daglige fotturer, ble beitene bygget som sesongboliger.

Historiske kart viser hvordan Sälsäterns, Storgravens og Gruvens fäbodar ble etablert langs fjellsidene. Over Köarskalsfjället ble det anlagt turstier og sogneveier for å knytte disse stedene sammen. I nærheten av dagens Gammelgården finnes det fortsatt spor etter myrslått og setermurer som vitner om denne tiden.

I første halvdel av 1900-tallet begynte imidlertid seterkulturen å gå tilbake, og mange av de gamle setrene er i dag enten forfallne eller omgjort til fritidsboliger. På Lindvallen er det gjenskapt et tradisjonelt sauefjøs med sauer, griser og geiter, som i dag er et populært utfluktsmål for både lokalbefolkningen og turister som ønsker å oppleve et glimt av den historiske Sälen.

Livet i fjellene var preget av naturens omskifteligheter. Befolkningen livnærte seg av jordbruk og seterdrift, men det var sjelden nok til å overleve. Nesten hver gård hadde derfor sin egen smie der myrjern ble bearbeidet, utvunnet fra myrmalm og smeltet i såkalte masovner i skogen.

Den lokale sandsteinen, som ble brutt ved foten av fjellene, var utmerket til slipesteiner og brynesteiner. Disse produktene ble fraktet med hestevogner til andre bygder i både Sverige og Norge for å bli solgt eller byttet mot andre varer. På slutten av 1800-tallet hadde noen av disse binæringene utviklet seg til fullverdige industrier. For eksempel ble Horrmund ljåfabrikk berømt i hele Skandinavia for sine ljåer av høy kvalitet.

Denne dype tilknytningen til håndverk og naturressurser har formet identiteten til Sälen og er fortsatt en viktig del av områdets kulturarv. Om høsten, når fjellandskapet eksploderer i gylne og røde toner, blir koblingen til historien spesielt håndgripelig for de besøkende.

Til tross for den isolerte beliggenheten var det tidlig besøkende som fant veien hit. Ifølge den lokale tradisjonen overnattet Gustav Vasa i Olnispagården i 1521 under sin flukt til Norge. Her ble han oppsøkt av budbringere fra Mora, som overtalte ham til å vende tilbake og lede opprøret mot den danske kongen. Legenden forteller også at den første som sluttet seg til Gustav Vasas frigjøringshær, var en ung bonde ved navn Store Gullbrand fra Sälen.

I 1903, nesten 400 år etter denne historiske hendelsen, ble Vasasteinen reist i den vestlige delen av landsbyen for å markere stedet. Året etter ble monumentet innviet under stor festivitas og høytidelige seremonier. Denne historiske arven skulle senere vise seg å være avgjørende for utviklingen av Sälen som reisemål og turistdestinasjon.

På begynnelsen av 1920-tallet ble ideen om et skirenn til 400-årsjubileet for Gustav Vasas frigjøringskamp lansert. Redaktøren Anders Pers fra Mora publiserte en artikkel i Vestmanlands Läns Tidning 10. februar 1922, der han presenterte ideen om et langdistanserenn på ski mellom Mora og Sälen, inspirert av Gustav Vasas historiske reise.

På et styremøte 5. mars 1922 ble det besluttet å arrangere konkurransen 19. mars samme år. Til tross for den ekstremt korte påmeldingsfristen meldte 119 deltakere seg på. Den aller første Vasaloppet startet på Olnispagården, og den første vinneren ble Ernst Alm fra IFK Norsjö med tiden 7 timer og 32 minutter.

Ingen kunne forutse at Vasaloppet skulle utvikle seg til å bli en slik suksesshistorie. I 1961 måtte startpunktet flyttes fra det vestlige Sälen til den nåværende plasseringen i Berga by, ettersom dalen ved den opprinnelige starten var for trang for det økende antallet deltakere. I dag er Vasaloppet ikke bare det eldste, men også det største langdistanserennet i verden målt i antall deltakere.

Selv om Sälen i dag hovedsakelig forbindes med vinteraktiviteter, har sommerturismen historisk sett spilt en viktig rolle. Carl von Linnés berømte reise gjennom dalen i 1734 gjorde området kjent for et større publikum og inspirerte flere til å følge i hans fotspor for å oppleve den uberørte fjellnaturen.

På 1930-tallet begynte friluftslivet å ta av i området. I 1936 ble Sälenstugan bygget ved enden av fjellveien som base for turgåere. Sälenfjällen ble dermed åpnet opp for friluftsentusiaster, og Köarskalsfjället ble spesielt populært med sine turstier og storslåtte utsikt over Storfjället. Den friske fjelluften og den vidstrakte utsikten var betimelig og tiltrakk seg besøkende fra fjern og nær.

I dag tilbyr Sälen et rikt utvalg av sommeraktiviteter som bygger videre på denne tradisjonen, fra fotturer og terrengsykling til fiske og kanopadling i områdets innsjøer og elver. Sommeren i Sälen er en tid da besøkende virkelig kan oppleve fjellets historie og kultur på nært hold.

Da jernbanen kom til Sälen-området i 1928, fikk turismen i området for første gang et skikkelig oppsving. Nyttårsdag 1930 ble den første gruppen med byungdom innlosjert i Sälen, og flere fulgte snart etter. Togturen var langt fra komfortabel - uoppvarmede trevogner med en enkel kullovn i midten - men begeistringen for fjellene overgikk alle ulempene.

På begynnelsen av 1930-tallet ble veien fra Sälens landsby opp til Sälfjället bygget, noe som ytterligere forbedret tilgjengeligheten. På nyåret 1933-1934 arrangerte Stockholms-Tidningen og Skidfrämjandet den første store organiserte turen til Sälen for 175 skolebarn. Deltakerne gikk på ski, kjørte slede til Støa i Norge og fikk oppleve fjellet på nært hold. Arrangementet ble en stor suksess og fikk omfattende omtale i rikspressen.

Den 7. april 1946 ble den første slalåmkonkurransen arrangert i Sälen-området, i en bakke ved siden av den nybygde Sälen-hytta. Vinteren 1949 ble den første mekaniske skiheisen i området innviet på samme sted. I vintersesongen var heisen utstyrt med ”galger” som trakk skiløperne opp bakken (tilsvarende dagens ankerheiser), men allerede samme sommer ble det montert kurver på taubanen for å muliggjøre drift også i barmarkssesongen. Dette var den første taubanen med sommerdrift i Sverige.

På 1950-tallet ble Sälens andre skiheis innviet ved det nybygde Högfjällshotellet, som hadde åpnet dørene for gjester påsken 1937. Hotellet ble bygget på initiativ av den norske entreprenøren Johan Wilhelm Klüver og etablerte seg raskt som et senter for den voksende fjellturismen i området.

I 1960 var det rundt 100 fritidsboliger i hele Sälen-området. På begynnelsen av 1960-tallet begynte Lima kommune å selge tomter for fritidsboliger i Tandådalen. Skiheisen i Tandådalen, som ligger på fjellet Västra Kalven, ble åpnet i 1962. Samme år ble Caravan Club campingvognpark etablert ved siden av heisen, noe som markerte starten på en ny epoke for turismen i området.

Skianlegget på nabofjellet Hundfjället åpnet i 1966, etterfulgt av Lindvallen i 1967, Stöten i 1976 og Kläppen, som ligger sør for byen, som åpnet i 1982. Hvert anlegg har sin egen unike historie og karakter, men sammen har de bidratt til å gjøre Sälen til et av Sveriges fremste skiområder med internasjonal appell.

I dag omfatter Sälen syv vintersportsanlegg av varierende størrelse. De største er Lindvallen/Högfjället og Tandådalen/Hundfjället, som eies og drives av Skistar. Lindvallen og Hundfjället har en tydeligere familieprofil med omfattende barneområder, mens Tandådalen tilbyr mer utfordrende skikjøring for erfarne skiløpere.

Jule- og nyttårshelgen er høydepunktene i Sälens vinterkalender, med tusenvis av besøkende som drar til fjells for å oppleve snø, skikjøring og koselig stemning. Tradisjonen med å feire jul og nyttår på fjellet har blitt en viktig del av mange svenske familiers liv og bidrar til den spesielle atmosfæren i området.

I desember 2019 ble Sälen Trysil lufthavn, også kjent som Scandinavian Mountains Airport, innviet som den første nye flyplassen i Sverige på 20 år. Flyplassen har åpnet Sälen for internasjonale besøkende og gjort området mer tilgjengelig året rundt, noe som markerer et nytt kapittel i regionens historie.

Skianleggene i Sälen-området er i dag en av landets største besøksdestinasjoner med over 2 millioner gjestedøgn årlig. Området har også vært vertskap for flere internasjonale idrettsarrangementer. I 1990 ble det arrangert verdenscup i slalåm i Stöten, Hundfjället har vært vertskap for verdenscupen i hurtigløp på ski flere ganger, og verdenscupen i snowboard har også blitt arrangert i Tandådalen tidligere.

Sälen har utviklet seg fra å være et sesongbasert skisted til å bli en komplett helårsdestinasjon der aktiviteter og opplevelser er tilgjengelige til alle årstider. Orienteringskonkurransen O-Ringen har blitt arrangert i Sälen ved to anledninger, i 2008 og 2016, noe som illustrerer områdets bredde som idrettsdestinasjon utover vintersport.

Det lokale idrettslivet preges av Sälens IF, som ble stiftet i 1922, samme år som den første Vasaloppet. Foreningen har flere aktive seksjoner, blant annet alpint, langrenn, fotball, friidrett og sykling. Foreningens aktiviteter er konsentrert på Tjärnhedens IP, som ligger sør for sentrum, og bidrar til å holde bygdas tradisjoner og fellesskap levende.

I takt med at turismen vokser, blir bærekraftspørsmål stadig viktigere for Sälen-områdets fremtid. Moderne besøkende søker ikke bare opplevelser, men også en ansvarlig tilnærming til natur og miljø. Sälen jobber aktivt med bærekraftspørsmål, fra energieffektive anlegg til lokalprodusert mat og miljøvennlige transportalternativer.

Stadig flere besøkende velger å reise til Sälen med elbil, og ladeinfrastrukturen bygges stadig ut for å møte den økende etterspørselen. Samtidig tilbyr den nye flyplassen et praktisk alternativ for langdistansebesøkende, noe som reduserer behovet for lange bilturer og dermed karbonutslippene.

I dag er Sälen ikke bare et sted for naturopplevelser, men også for kultur og arrangementer knyttet til områdets historie. Siden 1993 har den årlige sikkerhetspolitiske konferansen Folk og Forsvar blitt arrangert på Högfjällshotellet, der politikere, myndighetsrepresentanter, næringsliv og sivilsamfunn samles for å diskutere sikkerhetspolitikk og kriseberedskap.

I høstferien fylles Sälen av familier som drar til fjells for aktiviteter og avslapning før vintersesongen starter for alvor. Det er den perfekte tiden for å oppleve fjellets farger og delta i de mange aktivitetene som arrangeres for både barn og voksne, samtidig som man lærer om den rike kulturhistorien i området.

Historien til Sälen er en fascinerende reise fra enkle fjellhytter til et moderne turistmål i verdensklasse. På Sälengodset, Fjällgodset og Olarslodgen har vi tatt utgangspunkt i denne rike historien og skapt overnattingssteder der du kan oppleve det beste fra både fortid og nåtid i hjertet av Dalarnas fjellverden.

Våre hytter og leiligheter er bygget med respekt for fjellets tradisjoner, samtidig som de tilbyr all den komfort og bekvemmelighet som moderne reisende forventer. Her kan du oppleve historien samtidig som du får service av høy kvalitet og moderne innkvartering.

Vil du vite mer om hva Sälen har å tilby i dag? Utforsk våre guider til fotturer, aktiviteter og attraksjoner i området. Enten du er interessert i historie, natur eller eventyr, finnes det noe for deg å oppdage i Sälen.